BKK sine instruktører er heldigvis ikke alene om en filosofi som holder det like viktig å trygge andre, som seg selv.
Britiske Jeff Allen er en erfaren ekspedisjonspadler og kursholder i Incident Managment. Han har designet en Redningsline med mange funksjoner bygd inn i en line / lineholder. En av hans egne videoer kan du se her.
Linen fungerer som både; kasteline, kort & lang slepeline, samt drivanker.
Linen har og flere løsninger for posisjonering som kan tilpasses den enkelte padler og aktuell situasjon.
Linen har fungert suverent i alle situasjoner den har vært benyttet, men det var det bare såvidt padleren (meg selv) klarte seg i en situasjon.
En utfordring ligger i en opplevd stor fordel; plasseringen av slepekrok høyt på vest – lett å se – lett å få tak på. Men – glemmer du hurtigutløser / frigjøring av lineposen er du nærmest garantert velt.
Da jeg stilte på Nick Cunliffe sitt 4star training course på Angelsea i høst, fikk jeg ille mye oppmerksomhet knyttet til min prøveversjon av Jeff´s redningsline. De var overrasket over at en nordmann hadde fått tak i en slik og gav uttrykk for klar forventning til at padleren holdt samme nivå som utstyret. Helt naturlig og dønn beklemmende.
Mens jeg på stranden forsøkte å granske nivået til de 5 britiske 4star trainees, prøvde jeg også å forsikre meg selv om hvor mye padlinga hadde utviklet seg sammen med Jann Engstad, Tor Jørgen & Brian.
Å være kritisk til eget nivå kan være en nyttig attityd i mange sammenhenger. Før man hiver seg ut i krevende padling, kan ro på dekk og i tenkeboks være å foretrekke. Så tilkjempet ro ble etablert.
Og godt var det. For situasjonene ble mange. Både planlagte og reelle. Da Nick skulle berges etter «velt» i brytende storsjø mot berg, økte han bevist trykket ved å «velte» langt nærmere ødeleggende steiner enn avtalt. Kollega 4 star trainee Dan og denne bloggeren kom raskt i «nødmodus». Det manglet ikke på fart i padling og alle momentene en har drillet på. Min rolle var å klipse slepekrok og trekke ekvipasjen bort fra fare / brytsona. Dan hadde raskt etablert god kontroll på Nick & hans båt, så det var bare å time innklips med bølgene og dra til med padlekraft. På vei ut er jeg særdeles fornøyd med å ha klart å etablere 1/2 slepelengde på 15m tauet. Det tar et lite sekund ekstra å montere, men gir dobbelt så rask slepekontakt.
Slepekontakt? Det etterlengtede rykket i linen som forteller at nå trekkes de eksponerte padlerne bort fra faremomentet. Det jeg kjenner, i et glassklart edruelig øyeblikk, er den merkelige følelsen av å bli både veldig varm & svært kald – samtidig. Linen er fortsatt festet oppe ved høyre skulder. Farten jeg har fremover, kombinert med soliditeten av de to padlerne bak, kommer til å rive meg sidelengs over i den første våte delen av en «rulle», – ved slepekontakt.
Det som nå kommer er eneste gangen jeg har gjennomført «et trekk» like raskt som Kjell Hallbings gamle helt. Det er heller ikke mulig å registrere noe tidsrom mellom mitt rykk i hurtigutløsern, og det jeg får i mageregionen, når slepekontakt kommer. Det er derfor en betydelig mer lettet enn kry padler som nå drar ekvipasjen ut i rom sjø.
Jann og jeg deltar senere den uka på Jeff´s første foredrag etter at DVD´n «Into the Wind» var klar. Der får vi raust høre om hvor solid Jeff & Harry forsynte seg av kvoten for human errors.
Vi må bare alle gå over eget utstyr, egen praksis, trene mer og dele erfaringene, så får vi luket ut de små tabbene. Det er de som stabler seg opp til annet enn den fryden vi jo alle søker og får i kajakken.
Min konklusjon: Suveren multipurpose Redningsline – Som fordrer trening.