Over 20 kajakker med mannskap fant veien til Brennvika ved Helnessund, til tross for dårlig værmelding og langtidsvarsel. Vi kom med hurtigbåt og bil, en times tur med båt og fire timer langs omveien i bil. Jorun hadde ordnet med hus og det meste – Låven på Brennvika camping var helt perfekt for oss! De fleste bodde inne, men noen inuitta valgte igloo og telt. Nedenfor ligger det ei 2 km lang strand omgitt av fantastiske fjell og fine holmer.

Lørdags morgen var regntung med litt vind fra nordvest, men ut på tur bar det! Kalle hadde introkurs for en lokal herremann som virkelig fikk prøvd seg. Etterhvert kom den store horden anført av Sigurd.  Etter som vi nærmet oss litt mere åpent hav ble gruppa delt opp. Noen dro tilbake og noen padlet til Helnessund. Der inntok vi verandaen til båtforeninga, spiste og drakk. Jorun, Kalle og Ann Heidi kom plutselig og slapp oss inn i varmen. Ann Heidi vartet opp med kake.  Tilbaketuren gikk også greit og alle var veldig fornøyd. På kvelden var stemningen høy, med fantastisk fiskesuppe og god drikke til.

Søndagen startet med noe vind fra vest – sørvest, men med god temperatur. Varslet var ikke lovende, så en fjelltur sto på programmet for de som ikke ville dø på havet! Vinden bare økte på utover formiddagen. Fjellturgruppa la i vei opp lia mens noen gikk i fjæra og bantes. Utsikten ble bare bedre og bedre og vinden verre og verre ettersom vi nærmet oss en egg vi måtte over. Der skulle vi prøve å ta ett bilde av gruppa, men vinden tok hele rekka og sendte dem ned snøskavelen! Skarbua som var målet var lita og trang, den er verd et besøk der den ligger i en dramatisk natur.

Reidun og Håvard kom opp da vi andre gikk ned. De hadde innsett at padling ble det ikke, så da bar det til fjells med dem også. Haggel og regnbyger startet en offensiv da vi forlot hytta, så han Gore-tex fikk kjørt sæ på nedturen! I Låven var det fyrt i ovnen og kaffen kokt. Ei gruppe med kamikaze-padlere hadde funnet seg et havstøkke som bare hadde liten orkan, og der koste de seg bl. a. i en bekk under ei bru.

Da alle hadde kommet heim ble det servert baccalao som smakte fortreffelig (en takk til potetskrelleran!). Alle var fornøyde og stemninga stor resten av kvelden – og litt natta!

Mandag var siste dag, med nedpakking og utrydding. Fire padlet til Helnessund mens resten kjørte dit. Derifra var vi 20 kajakker som padlet ut til øyene ved Helnes. Det var for store bølger til å padle lenger ut, så det ble sirkeltrening inni sundene denne gangen. Noen måtte reise litt tidlig så gruppa ble stadig mindre. Vi rastet utenfor ei hytte på en holme med ei fantastisk strand.

Tilslutt var det bare oss som skulle ta båten igjen. Vi fikk en fin sightseeingtur innimellom holmer og skjær før båten gikk. Det var max utbytte av ei helg som egentlig var helt ubrukelig hvis man ikke padler kajakk og går i fjellet.  Gruppa var stor, men alle var snille med hverandre, så vi sees nok igjen! En stooor takk til Jorun Skår som var primus motor og engasjert lokalpatriot.

Låven er bestilt for neste år, så det er bare å merke den av på kalenderen!  STEIGEN E GREIT!

Det kuinn ha vorre værre vær i verre einn det herre! (sa han Sverre, og han Halvdan Sivertsen).

På folkemunne heter det at når månen tennes i øst, da blir det godvær. Og godvær kunne vi saktens trenge, etter en juni og juli av det vindfulle og fuktige slaget sommeren 2006. Da siste tirsdag i juli kom, og månen tente i øst, var det ingen bedring i sikte. Så mye for den folketrua, vi trenger nok mer hardcore teknologi enn som så, tenkte nå jeg. Men – plutselig på torsdagen skein han av! SMS’ene gikk lynfort: Tur? Ja! Korr? Oddrun og Trond var klare: Vi er med uansett vær! Etter 3 SMS t/r noe som må kunne kalles hurtigplanlegging, var alt i boks: godværs- og dårligværsalternativ, meny og avreise. Lettvint med turvante og padlesugne folk!

Klokka 17 møttes vi i Kvalvikfjæra, trane stilt på sjøen, men skylaget like tett som vanlig… Båtene ble pakket i flomålet, og Oddruns båt var like tung ferdigpakket som min tom. Men når summen av lastene er konstant, var det absolutt til å leve med.

Ut Hjertøysundet og videre mellom Grønholmen og Sjursholmen til Bliksvær. En følelse av stillstand på oljeblankt hav ble raskt avkreftet av Garmin: 7,5 km/t og ETA kl 2000. Inn sundet ved Kvitvarden. Bliksvær har en egen ro og det var stemningsfullt å sige nedover mot sentrum/havna for så å finne en egnet tomt for natta. Hjelmøya er i så måte et ypperlig sted, men for de mer utsiktsavhengige er Kvitvarden å foretrekke, men da utenfor fuglefredningstiden.

Mens kokken kokkelerte grillet laks med wokede grønnsaker og høvelig tilbehør, fant Oddrun fram turlektyren: Fundamentals of Kayak Navigaton – og jeg skjønte, i den grad jeg hadde vært i tvil, at jeg var i trygge hender.

Tidlig opp og langt av gårde! En eller annen senterpartipolitiker har sagt at det er de som står opp om morgenen som skal styre landet. Ja, Trond blir nok med i den regjeringen! Frokosten ble raskt prekevert, og etter en smule fysiologisk lærdom ble den andre kaffekoppen droppet. Bukspreng på kryssingen over til Helligvær ønsket ingen av oss. Og så var det i båtene – med nesten alt utstyret… Oddrun var såpass forsiktig med sin ny high-tech-light-weight-Rasmussen-åre at den like godt lå trygt igjen på land! ”-Hei dåkker, æ glømta åra!” Trond og jeg så på hverandre og nikket: ”OK, vi gir henne 5 minutter…” Etter diverse krafsing i vannet (snakk om kayak navigation) hvorpå vi anbefalte bruk av svømmehudhansker hvis dette var en ny tendens, havnet hun ubønnhørlig i bergveggen – og den alltid så lett tilgjengelige reserveåra ble nesten tatt i bruk. Om det var for husfredens skyld at Trond da forbarmet seg over henne, er vel ikke helt usannsynlig.

Via Terra til Grimsholmen og Helligvær, dagens mål. Etter dobesøk på Valøya var det ilandstigning i fjæra ved havna på Sørøya. Det er sentrum iHelligvær, med bl.a. butikk og en bygdekafè med stooore hjemmelagde kakestykker, til og med bringebæra var sjølplukket! Etter å ha sendt blodsukkeret til uante høyder gikk vi en tur for å spane opp potensielle landings- og teltplasser. Diverse (u-)nødvendige innkjøp i butikken og endring av planene: Vi drar til Landego, og runder via yttersiden i morgen!

Videre, videre, flott tur via Vokkøya til legstretch på Lyngvær. Der ble distansen til Korten målt ut, med kompasstråd og GPS. Stadig videre. Gaddfjæra på Korten var lang, minst 120 m, men om det var av denne grunn at GPS’en standhaftig hevdet at det fortsatt var 300 m igjen skal være usagt. ”Det e nu fortæranes at en kompasstråd skal måle avstanden mer nøyaktig enn den her GPS’n” kom det fra eieren.

Om det var av denne grunn at den ble gjenglemt neste dag skal vær usagt. Mens Trond gjorde vendereis fra Ramsvika, fortsatte Oddrun og jeg via Landego fyr før vi igjen møttes i Sandvika, som er et yndet sted for padlere med og uten kajakk. Vi som hadde kajakk med oss, hadde også vaffeljern og dermed lunsj av høy klasse (kaloriinntak>kaloriforbruk). Etter at en av de motordrevne tuppewarebåtene la igjen noen tusenlapper på et skvalpeskjær og fikk slep heim, kunne vi vende nesa hjemover med full mage, store smil og frisk bris fra NØ. Nå ventet Helgeland – men det er en annen historie!

Værran rundt gjør man godt på ei helg, utpadlet distanse var ca. 90 km (ifølge kompasstråden). Og været: Det kuinn ha vorre værre! Heretter bør kanskje fellesturer planlegges i forhold til om månen tennes i øst? Hiphop i havet!

Hilsen Heidi

Bilder: Heidi og Trond

Påskehelga 7. til 9. april ble benyttet til en fantastisk tur til Hamarøy med padling omkring Husøy – Finnøy – Storøy.

Vi etablerte leir på ei snødekt gresslette 10 meter fra flomålet med velsignelse fra Ness camping. Ness camping tok utfordringen på strak arm og gjorde formelt besøket til sesongstart. I god turfolk ånd etablerte vi en teltleir, men takket vennlig ja til et varmt omkledningsrom for eventuelle nattlige toalettbesøk og tørking av utstyr natta over.

Etter en lang dag med reise og første rekognoseringstur for å sjekke ut strømforholdene i Nesstraumen, serverte kokk nr 1 Bacalao med etterfølgende oppfriskning som bestod av tyrkisk naturell yoghurt med ikke mindre enn Akasiehonning på. Det kan nevnes til en persons store inntrykk at Bacalaoen ble servert med en forfriskende aperitif som på sin måte bidro godt med litt varme en ellers nokså frisk kveld ute.

Neste morgen kunne vi våkne opp til både sol og leven fra måsefamilien som tok laus ut på fjorden. Etterbrennere og annet leven fra ytterst på Bodøhalvøya er jo bare susing i løvbladene i forhold 🙂 – Uansett, det kunne ikke vært en finere kontekst ved frokostbordet. Gutta var raskt ikledd dagens fitnessantrekk og de sju straumar skulle utforskes grundig.

Resten av turopplevelsen vi hadde, presenteres gjennom bildene som Geir Johansen i  all hovedsak har foreviget samt bloggen.

 

 

Foreløpig kan det avsløres at denne turen vil bli satt på agendaen på ny og den kan anbefales på det sterkeste uansett erfaring og behov for utfordringer 🙂

 

 

Sommerpadling i Gildeskål skjærgård 10. – 12.juni

Felles oppmøte på Våg i Gildeskål den 10. litt sent ut på ettermiddagen. Utstyrs sjekk og kjapp info om trasémuligheter og første overnatting.

Værutsiktene var gode med antydning til økende vind utover helgen. Prognose opp mot 7-8m/s, sol og skyfritt. Padlegruppa er erfaren og turvant. Første etappe gikk fra campingplassen på Våg og over til nordspissen av Illsøya og rundt Hestholmen/Risøya og videre forbi Krokholmen. Vi padlet i sundet mellom Arnøya og Hestøya.

Leirsted dag 1 ble på Grønholmen. Flo/fjære ble vurdert, og vi plasserte teltene i le for evt vind. Mygg var det ikke mangel på. Husk myggroller. Vi spiste middag oppe på Grønholmsryggen med 360 gr utsikt mot bl.a. Fleina og Fleinær. Lasse og Maria lagde fiskesuppe fra grunn. Fløten var riktig nok medbrakt. Natten ble for tre stk litt utfordrende uten telt. Men det gikk greit.

Neste dag litt ut på dagen, etter et friskt morgen bad for morgenfuglene, gikk turen vestover mot Vedholmsundet på Fleina. På vei mot Vedholmsundet blåste det opp det var rotete sjø. Vurderingen med å ha på tørrdrakt var riktig. I sundet stilnet vinden og det var flatt vann videre mot Urdholmen. Her hadde vi en liten rast med enkel lunsj. Ferden videre ble vurdert mellom å padle østsiden av Fugeløy og rundt Sør Fugeløy eller vestover mot Nord Fugeløy og Ørneset. Vi valgte siste alternativ.

På vei mot Nord Fugeløy, fant vi vann i ei lita elv der vi bunkret vi opp. Så gikk turen videre vi til Ørneste og dag 2 camp ble etablert. Vi slo leir ved et etablert bålsted som brukes flittig som «basecamp» for klatrere i område. Lasse og Maria demonstrerer enda en gang med sine kokkekunstnere; – marinert kjøtt og kylling på bål. Allsang, bålstemning og en fantastisk flott kveld og turglade padlere. Gourmefaktoren var høy.

Returen gikk mot Røssøya over til Hustad og tilbake til Våg, hvor vi satt ut i fra.

 

Padlesommeren vår

Vi – Marit, Malene og Magne – kom sammen som padleteam i mai 2007. Vi var relativt ferske men veldig ivrige etter å oppleve hva kjakklivet hadde å by på. Vi har hatt en fantastisk sommer med så mange store padleopplevelser at vi bare må dele dem …

Fra den spede begynnelse med forsiktige turer på Soløyvatnet eller ut fra Kløkstad i finvær, har vi tråla hele nærområdet i all slags vær, og har stor sans for de utfordringer havet gir oss i litt ruskevær også. Men det som har vært artigst er utvilsomt gleden over å dele nye opplevelser. Vår vakre Nord-Norske natur oppleves desto vakrere sett fra kajakken!

I tillegg til masse padling i nærområdet har vi fått padlet litt «utenbys» også. Vi pakket kjajakkene på taket og dro til Fredvang i Lofoten hvor vi fikk oppleve bølgesurfing for første gang. Vi dro på Sagaspill i Steigen og kombinerte det med padling utenfor Engeløya. Marit padlet på familiestedet i Reinvika i Sørfold og fikk oppleve knølhval på nært hold. Magne padlet Raftsundet og inn Trollfjorden sammen med Espen. Han leide seg også kajakk og fikk padlet litt på ferie i Dubrovnik. Malene padlet litt på ferie Vesterålen sammen med Hugo fra Bø kajakklubb. Vi benyttet virkelig en hver anledning til å utforske nye padleopplevelser.

Vi hadde fremdeles tilgode å padle med kajakk tung av utstyr, ut til en «øde øy» og overnatte. Vi måtte nesten få med oss dette også før sesongen var på hell. Dermed ble det tur til Karlsøyvær utenfor Kjerringøy i slutten av september i ganske ruskete vær. En fantastisk tur!

Nå er definitivt padlesommeren vår over … men ikke padlesesongen!

Vi padler fremdeles og har til hensikt å fortsette med det hele vinteren igjennom. Mørketida begrenser det til helgene nå men vinterpadling er helt topp det også.

Vår første «utenbys» padletur gikk til Lofoten 7. juli 2007 i et fantastisk sommervær! Magne, Malene og Eivind tok turen over fjorden tidlig lørdag morgen, og fra Moskenes gikk turen først utover til Å. Her fant vi et fortryllende lite bakeri og kunne ikke motstå duften av rykende ferske kanelsnurrer og kaffe. Disse nøt vi ute i solveggen mens vi kikket på kartet.Vi skjønte vel allerede da at vi var havnet midt i et eventyr!

Vi var som sagt tidlig ute og tok oss tid til en rekke stopp underveis. Å, Sørvågen, Moskenes, Reine, Hamnøy, Sund… for så å ende opp på vakre Fredvang. Det så forlokkende ut å padle her og vi fikk det travelt med å pakke ut. I tillegg til å være usigelig vakkert ga Fredvang oss masse nye opplevelser. Vi la ut i blikkstille hav og strålende sol, men var tross alt på «yttersia»,og fikk kjenne på det da vi kom ut bak Sandøya. Dønningene fra storhavet duvet godt, og var i stor kontrast til været forøvrig. Vi padla ut, og surfet inn på dønningene et par ganger, før vi gjorde strandhugg på Sandøya.

Kaffen og brødskiva smakte fortreffelig etter flere timer i bølgene, men det mest fantastiske var sjokoladen – den var kjøleskapskald og hard fra bunnen av kajakken! Etter å ha spist og slikket sol ei stund, var vi igjen i kajakkene. Vi kan ikke påstå at det var hard padling, men vi kosa oss og bare nøt å få padle i vakker Lofoten-natur.

Men det var først da vi var på tur på land for dagen at vi fikk det virkelig moro. Bølgene slo mot land, og vi fikk prøve bølgesurf for første gang. I ettertid skjønner vi kanskje at det ikke var store bølgene, men for oss var dette rått! Vi fikk vanvittig fart inn, og med badetemperatur i havet var vi ikke redd for å gå rundt heller. Det var ubeskrivelig artig å prøve dette for første gang.. – og vi holdt på til det ikke var mer krefter igjen, og enda hadde vi ikke lyst til å slutte.

Til slutt måtte vi bare gi oss. Det var blitt kveld, men en lys Nord-Norsk én … og Fredvang camping hadde både teltplass og dusj, så alt lå til rette for en vellykket kveld også. Vi laget nydelig wok i teltleiren vår og fikk etterhvert besøk av Åse og Tor Olav, som var på besøk hos familie på Fredvang.

Kvelden ble rett og slett magisk vakker.. Midnattsol, rødvin, hyggelig selskap, og gitarspill fra naboleiren! Ved midnatt ruslet vi ned på bergene, mens midnattsola gullforgyldte alt rundt oss. Siden både Magne og Eivind synger i kor fikk vi dem til å synge – «Så skimrande var aldrig havet» Vackert, vackert, vackert!

Steigen Sagaspill med Nils Ole Oftebro som kong Sigar, lokket oss til Engeløya i Steigen helga 28. juli. Også denne gangen var det lasta tre kajakker på taket, men Eivind var bytta ut med Øyvind. Vi ankom Steigen og fant oss plass i «amfien» som begynte å bli bra tettpakket av folk. Det ble levert en stålende forestilling, med gode skuespillerprestasjoner, i storslagne omgivelser.

Etter forestillingen fant vi oss teltplass utenfor Kong Sigars kro på Engeløya. Her skulle det være ute-fest seinere på kvelden. Men først dro vi på kunstutstilling og kirkekonsert, før vi igjen var i sosialt lag i teltleiren. Også her sammen med Åse og Tor Olav.

Det ble en trivelig kveld med musikk og dans, men litt lite søvn. Men søndag formiddag var vi klar for padling. Vi kjørte ut til Røssøya, og satte ut derfra. Og kjente forventningene til en ny flott padledag. Det var bare vakkert, der vi gled gjennom blikkstille hav utenfor vakre Engeløya. Vi tok det rolig, og gjorde strandhugg på Hestøya. Her ønsket Øyvind å hvile litt, og ble igjen mens Magne og Malene padla ut til Batterie Dietl. Det var litt spesielt å trø rundt på festnings-området i padlesko, men vi traff heldigvis ikke så mange.

Så padla vi tilbake til Hestøya, laga middag, og slappet litt av i sola, før vi padla ut i området Valsvær. Her var det magisk vakkert! Med masse holmer og skjær, hvor det enkelte plasser var så grunt at bare kajakker kunne skli over. Azurblått hav, glitrede sol og stillhet.. Vi padla lenge uten å si et ord, og var helt bergtatt alle tre.

Slik gikk timene helt i fra oss, for ingen hadde lyst til å forlate eventyret. Så da vi til slutt nærma oss land, var klokka blitt nærmere ti på kvelden. Det var vakkert å skli inn mot Røssøya havn og rorbuanlegg, og litt artig at Oftebro med frue satt utenfor sin rorbu og nøt denne vakre Nord-Norske sommerkvelden. Og jeg tror nok at vi var med på å forsterke deres idyll litt der og da..

Vi gjorde et stopp i Dyping, ved Steigens «Skulpturlandskap Nordland». Her var det også vakker utsikt mot Hamarøy og Hamarøyskaftet. Og mens Magne kjørte videre, halvsov vi andre oss hjemover i sommernatta..

For Marit ble et møte med en hval i Reinvikfjorden en stor og overraskende opplevelse i begynnelsen av august. Heldigvis var båten hun satt i litt større enn kajakken, for ellers hadde hun nok ikke følt seg helt på høyde med situasjonen – som nybegynner i padling. En knølhval dukket opp rett ved båten. Den kan bli rundt 16 m, og denne var stor nok.

En riktig stor sak dette her!   Det var en mektig og majestetisk opplevelse, og vi fikk være sammen med den en times tid. Den var nysgjerrig og snill, og veltet ikke båten. Hvalen svømte under og rundt båten, og vi kunne helt sikkert ha pirket borti den med en åre. En sjelden og flott opplevelse.   Magne på ferie i Dubrovnik   Magne var på familieferie i Dubrovnik i Kroatia i begynnelsen av august. Her benyttet han anledningen til litt padling, mellom solbading og restaurantbesøk. Han fikk med seg Jørgen, og en turarrangør sto for både utstyr og valg av padlemål. Det var veldig bra med kjentmann som visste av flotte plasser å padle. Vi ble blant annet tatt med på grottepadling, noe som var en ny og flott opplevelse.

På feriebesøk i Bø i Vesterålen i midten av august, fikk Malene padle sammen med Hugo fra Bø kajakklubb. Det ble et par turer i kajakk, og én topptur på Vetten. Det var noen fantastiske turer, og finest var turen rundt Gaukværøya. Strålende sol og vindstille, med litt dønninger fra storhavet. Hugo hadde stor lokalkunnskap, og det var interessant å høre om da det bodde folk på øya.

Vi gjorde strandhogg på ei fantastisk strand på nord-enden av øya. Da hadde vi padla rundt nesten hele øya, og fått sett hvor vakker den virkelig var. Vi så masse tufter etter gammel bosetting, og etter støer som hadde vært rydda i fjæra. Nå var det bare sauene igjen på øya, men de så imidlertid ut til å trives veldig godt! Stor takk til Hugo for flotte turer og fine ferieopplevelser!

Samtidig hadde Magne fått med seg Espen på tur i Lofoten. Målet med turen var padling i Raftsundet og Trollfjorden på lørdag. Vi la ut fra Tennstrand og padla gjennom Svartsundet og mot innløpet til Trollfjorden. Her ble vi liggende å vente på hurtigruta, som vi hadde observert i farvannet. Da hurtigruta hadde passert oss, og gått inn Trollfjorden, gikk vi inn etter.

Det er relativt smalt på det smaleste, og Magne måtte absolutt bort å kjenne på… Da Nordlys passerte oss på vei ut, var vi ganske nære. Etter det padla vi helt inn i Trollfjorden, gikk på land, og fikk i oss litt mat. Det var en ganske spesiell opplevelse å padle i Trollfjorden sammen med hurtigruta.

Søndag var vi klare for padling fra Digermulen til Pundslett via Årsteinkanalen. Kanalen er et imponerende stykke arbeid, for å øke tilgjengeligheten til levebrødet før i tida – fisken i havet! Været var fremdeles upåklagelig, og atter en gang denne sommeren hadde vi lagt bak oss ei «glitre-helg».

På onsdagspadlinga 22. august var vi alle tre samlet igjen etter ferien! Det ble et hyggelig gjensyn, og vi delte ivrig våre ferieopplevelser. Vi padla fra naustet i Kvalvika og ut til Lille Hjertøya, og var totalt 11 stk som padlet i lag denne onsdagen.

Søndag 26. august padla vi ut fra Kløkstad og ut mot Vågøya. Det var et nydelig vær, og underveis fant vi ut at vi skulle se hva som skjulte seg lengre ute. Det medførte at vi oppdaget et eldorado av nye øyer og vakre padleområder. Og det er utrolig spennende å padle slik.. på oppdagelsesferd på hva som skjuler seg bak neste øy/holme. Vi endte opp på Gras-øyan, og var da nesten halvveis til Landego. Det var fantastisk godt å sitte der, å vite at vi igjen hadde gjort nye erobringer..

Søndag 2. september. Å padle Straumøya rundt virka som en bra tur, selv om vi ikke hadde tenkt å padle gjennom selve straumen. Vi la ut fra Straumsjøodden, og hadde den andre bilen parkert ved Evjevika. Å padle gjennom Sunnanstraumen og Saltstraumen ønsket vi å «spare» til en annen gang! Men det var en lang og passe utfordrede tur likevel. Været var flott, men utenfor Skagen fikk vi noen bølger i ryggen som gav oss skikkelig surf.. Såpass at det nesten ble i meste laget. Vi fikk bølgene inn bak fra venstre, og Hasle’n til Malene fungerte bedre enn Epic’en til Magne akkurat da. Men da vi gikk litt nærmere land gikk det bedre. Vi ønsket å spare pausen vår til Gjælentunet, fordi det er så vakkert der. Og hadde bare et par små stopp på havet underveis. Så det var skikkelig godt da vi endelig kom fram. Her fikk vi dele bord med en Bodø-familie som kunne fortelle at det hadde vært Bodø-padlere der bare en knapp time før vi kom. Resten av turen var innaskjærs, og i utrolig vakre omgivelser forbi bl.a. Gjelosen og Valnes. Vi lå litt i innløpet til Sunnanstraumen, og kjente på kreftene i straumen. «Han» røska godt i båten, og vi var veldig komfortable med avgjørelsen om å gå i land i Evjevika! Nydelig tur, og nydelig å komme fram også!

Ikke verdens beste bilder det her, men vi må nesten ha med Sørfjorden i vår padlesommer-historie. Vi var der tre ganger i sommer, og det har blitt noe magisk med Sørfjorden for oss. Ikke bare er den vakker, men den er lang, og utfordredne værmessig også. Første gangen vi prøvde oss der, møtte vi «veggen» et stykke inn. Det vil si at det var austavind, og den tar skikkelig i Sørfjorden. Men vi padla så langt inn vi klarte, og fikk en vanvittig surf ut! Og dette måtte selvfølgelig utnyttes, så vi padla inn, og surfa ut så mange ganger vi klarte. Andre gangen, var dagen etter.. Da hadde vi først vært på Finnkonnakken, og så derfra at det var flott inn Sørfjorden. Dro hjem og bytta, og kom oss helt inn denne gangen. Det var en litt våt og sur dag, men det merker man ikke i kajakk. Der er alle dager blå!

Tredje gangen stri-regna det, men turen var flott og opplevelsen stor likevel. Sørfjorden er bare flott; Stupbratte fjell rett i fjorden, noen flotte grunner og viker der sei-morten står tett, fantastisk natur helt innerst, og hvis man planlegger flo og fjære godt, får man medbør både inn og ut. Lurer på hvordan Sørfjorden er i finvær?

Så var vi klare for turen vi hadde drømt om hele sommeren – overnattingstur til Karlsøyvær med alt utstyret pakket i kajakken. Kalenderen viste 22.september, og det var meldt litt skiftende vær. Men vi hadde Marits mann, Kurt med som backup, med sin noe større motoriserte farkost. Vi la ut fra stranda ved hytta til Harr på Kjerringøy, og det var virkelig flott å kjenne hvor stødig og dypt kajakken lå i vannet nå. Det var nydlig vær, og vi var med veldig godt mot.

Vi padla over Karlsøyfjorden på rundt en time, og gikk i land på ei nydelig strand mellom Hjelløya og Hjelløykalven, og var veldig fornøyd med første del av ekspedisjonen. Vi spiste og koste oss, og hørte snart motorduren av Kurt som var på tur utover. Det var både hyggelig og trygt med hans tilstedeværelse! Vi hadde planer om å bruke dagen til å padle mellom øyene ute i været, og etter en god pause kom vi oss i kajakkene igjen. Kurt fulgte oss i gummibåt nå.

Vi var litt Robinson Crusoe nå, og oppdaget stadig nytt lende. Noen plasser måtte vi i land for å inspisere.. Det var utrolig mye rart som uværet hadde skyllt i land her ute. Slik padlet vi en stund, og den ene idyllen etter den andre åpenbarte seg for oss. Utpå ettermiddagen endret været seg, og vi begynte å tenke på «ly for natten». Kurt var avhengig av en plass såpass i le av været at han kunne legge båten til for natta. Det fant vi i Åkervika, hvor det var et feriehus. Marit kjente eierne, og fikk tillatelse til å gå i land, og å bruke fortøyninga. Nå var det blitt liten kuling og regn, og ikke veldig idyllisk. Men guttene laga en stor gapahuk av pressening i naustveggen, sånn at vi fikk litt le for været. Vi tente bål, fant fram litt rødvin og jeger.. laga mat, og hadde det i grunnen ganske trivelig.

Etterhvert trakk vi inn i ett av teltene, (et 3-manns) så vi hadde det ganske «intimt og koselig». Vinden ulte utenfor og røska godt i teltduken, men vi var ganske trygg på situasjonen, og sov også veldig godt den natta. Neste morgen var været mye bedre, men vi valgte likevel å la Kurt ta oss til fastlandet. Vi var strålende fornøyd med turen, og gjorde oss masse nyttige erfaringer den helga.

Så har vi en nydelig tur ut fra Løp en fredag etter jobb i oktober, hvor vi bare hadde et par timer å padle på, før det ble mørkt. Det hadde vært strålende sol hele dagen, men nå var den på tur ned.. Samtidig begynte månen å bli godt synlig i andre enden av himmelen. Sånn at hvis vi så til høyre var det nydelig kveldssol, og så vi til venstre skinte fullmånen klart og stort. Det var også noen herlige bølger den dagen, som vi fikk leke oss litt i.

Den ble litt lang denne padlesommer-historien vår, men vi håper vi har inspirert noen med den. For de erfarne padlerne er det sikkert mange selvfølgeligheter og tildels banaliteter her, og det er vi klar over.. Men det er en del av hensikten. Kanskje har vi selv også allerede når neste sommer er over, glemt hvordan det var å være nybegynner. Det er faktisk barnslig morsomt å oppdage/oppleve nye ting på nesten hver eneste tur vi legger ut på. Vær og vind gjør at ingen turer blir like, og man møter stadig nye utfordringer. Joda, vi ønsker å bli gode, erfarne padlere vi også, men vil ikke glemme hvor fantastisk det var å være «ny» heller!

Hilsen Marit, Malene og Magne

I Juli 2006 var vi en gjeng paragliderpiloter ispedd noen med padlelyst i begynnerklassen på tur i Lofoten. En forblåst og slett ikke flybar eller padlebar dag dro vi til Unstad på sightseeing – der blåste det ennå mere! Paragliding uaktuelt – padling likeså. Men så løya det, et par av oss skulle bade litt i tørrdraktene, plutselig var kajakkene på stranda – og en ny glede funnet! Den dagen opplevde vi vår første ordentlige surf og var like mye i vannet som i kajakken 🙂

På samme tur i Juli 2007 var Unstad lagt inn i programmet, men akk – bare små fislebølger….. Plan B: ny tur mot høsten hvor forholdene etter sigende skulle være bankers. Deltagere denne gang: Petter og Ola, dato: 09. – 13.09.07. Første skritt var å booke hytte på campingen på Unstad. Type stor med eget bad og kjøkken anbefales, selv med bare 2 personer. Stor hytte har 6 senger i 2 soverom + 8 liggeplasser i stue med hems. Spør om surf / kajakkpris! Meget hyggelig sted.

Vi dro med ferge Bodø – Moskenes, hvilket gir et begrenset antall avganger i september. Måtte dra søndag 2100, på returen onsdag ble det Svolvær – Skutvik 2045. Nattarbeid! Mandagen rant med 2 trøtte typer siden vi ankom 0200 om natta og trengte et par glass før køying. Klokka 1200 først var vi i gang og hadde planlagt 2 økter med en god lunsj i hytta innimellom.

Forholdene var perfekte for litt rolig tilvenning – så lunsj ble det ikke før 1800 med koteletter og ris. Masse flotte surf, ditto bading eller ikke bading, tauing, cowboyentry og til og med en rulle på Petter. Etterpå ut igjen, da vi pakka sakene var det blitt skumring. Vi var i hus 2100, relativt utslitte. Skadelista var kun materiell, 2 åretau røk og ei padleåre knakk.

Tirsdagen var vi sterk og klar litt før, og med annen tilpasning til flo og fjære var det noe heftigere forhold. Har vi nådd vårt (in)kompetansenivå? Vi rigga hjelmkamera og la ut med gode brytende bølger i mot. Fikk flott førstetur med bølga inn. Andre tur ut ble spesiell – Petter ble slått overende først og lå i vannet da Ola røk i vertikalen og på rygg eller noe sånt. Kamera forsvant selvfølgelig tross borrelås og gaffatape – det var det bidraget til This is the Sea IV. Vi ble kraftig jekka ned, og måtte padle litt «ordinært» før vi gikk for bølgene igjen – kanskje underbevisst uten å prøve ta de største.

Skadelista denne dagen omfattet laminatskade i cockpitring etter forsøk på å nå tom kajakk i kajakk samt laminatskade i kjøl etter at kajakk skulle lande på egenhånd i steinfjære, ingenting som hindret videre padling, og repareres nok i lavsesongen. Onsdagen ble litt antiklimaks, det blåste relativt kraftig pålandsvind som ga rare bølger. Vi la ut og drev mest med bølgelek uten surf, god trening det og. I matpausen opplevde vi hvordan kajakk og vind kan medføre store forflytninger av utstyr på egen hånd.

Oppsummering – vi lærte masse om støttetak, kameratredning og egenredning, slep i surf og hvor vanskelig rulla er når det koker. Mer på 3 dager enn på hele sesongen forut. Anbefales på det ypperste, selv om det kan gå hardt ut over utstyret. Allikevel safe nok – sandstranda var der, og de største risikoene var nok: løs kajakk mot padler i sjø, skulderskader på støttetak sidelengs i brytende surf og skjæring av bacon med nykvesset kniv…

Ola & Petter