Det kuinn ha vorre værre vær i verre einn det herre! (sa han Sverre, og han Halvdan Sivertsen).
Klokka 17 møttes vi i Kvalvikfjæra, trane stilt på sjøen, men skylaget like tett som vanlig… Båtene ble pakket i flomålet, og Oddruns båt var like tung ferdigpakket som min tom. Men når summen av lastene er konstant, var det absolutt til å leve med.
Ut Hjertøysundet og videre mellom Grønholmen og Sjursholmen til Bliksvær. En følelse av stillstand på oljeblankt hav ble raskt avkreftet av Garmin: 7,5 km/t og ETA kl 2000. Inn sundet ved Kvitvarden. Bliksvær har en egen ro og det var stemningsfullt å sige nedover mot sentrum/havna for så å finne en egnet tomt for natta. Hjelmøya er i så måte et ypperlig sted, men for de mer utsiktsavhengige er Kvitvarden å foretrekke, men da utenfor fuglefredningstiden.
Mens kokken kokkelerte grillet laks med wokede grønnsaker og høvelig tilbehør, fant Oddrun fram turlektyren: Fundamentals of Kayak Navigaton – og jeg skjønte, i den grad jeg hadde vært i tvil, at jeg var i trygge hender.
Tidlig opp og langt av gårde! En eller annen senterpartipolitiker har sagt at det er de som står opp om morgenen som skal styre landet. Ja, Trond blir nok med i den regjeringen! Frokosten ble raskt prekevert, og etter en smule fysiologisk lærdom ble den andre kaffekoppen droppet. 
Bukspreng på kryssingen over til Helligvær ønsket ingen av oss. Og så var det i båtene – med nesten alt utstyret… Oddrun var såpass forsiktig med sin ny high-tech-light-weight-Rasmussen-åre at den like godt lå trygt igjen på land! ”-Hei dåkker, æ glømta åra!” Trond og jeg så på hverandre og nikket: ”OK, vi gir henne 5 minutter…” Etter diverse krafsing i vannet (snakk om kayak navigation) hvorpå vi anbefalte bruk av svømmehudhansker hvis dette var en ny tendens, havnet hun ubønnhørlig i bergveggen – og den alltid så lett tilgjengelige reserveåra ble nesten tatt i bruk. Om det var for husfredens skyld at Trond da forbarmet seg over henne, er vel ikke helt usannsynlig.
Via Terra til Grimsholmen og Helligvær, dagens mål. Etter dobesøk på Valøya var det ilandstigning i fjæra ved havna på Sørøya. Det er sentrum iHelligvær, med bl.a. butikk og en bygdekafè med stooore hjemmelagde kakestykker, til og med bringebæra var sjølplukket! Etter å ha sendt blodsukkeret til uante høyder gikk vi en tur for å spane opp potensielle landings- og teltplasser. Diverse (u-)nødvendige innkjøp i butikken og endring av planene: Vi drar til Landego, og runder via yttersiden i morgen!
Videre, videre, flott tur via Vokkøya til legstretch på Lyngvær. Der ble distansen til Korten målt ut, med kompasstråd og GPS. Stadig videre. Gaddfjæra på Korten var lang, minst 120 m, men om det var av denne grunn at GPS’en standhaftig hevdet at det fortsatt var 300 m igjen skal være usagt. ”Det e nu fortæranes at en kompasstråd skal måle avstanden mer nøyaktig enn den her GPS’n” kom det fra eieren.
Om det var av denne grunn at den ble gjenglemt neste dag skal vær usagt. Mens Trond gjorde vendereis fra Ramsvika, fortsatte Oddrun og jeg via Landego fyr før vi igjen møttes i Sandvika, som er et yndet sted for padlere med og uten kajakk. Vi som hadde kajakk med oss, hadde også vaffeljern og dermed lunsj av høy klasse (kaloriinntak>kaloriforbruk). Etter at en av de motordrevne tuppewarebåtene la igjen noen tusenlapper på et skvalpeskjær og fikk slep heim, kunne vi vende nesa hjemover med full mage, store smil og frisk bris fra NØ. Nå ventet Helgeland – men det er en annen historie!
Værran rundt gjør man godt på ei helg, utpadlet distanse var ca. 90 km (ifølge kompasstråden). Og været: Det kuinn ha vorre værre! Heretter bør kanskje fellesturer planlegges i forhold til om månen tennes i øst? Hiphop i havet!
Hilsen Heidi
Bilder: Heidi og Trond
