Etter å ha fotfølgt alle værpilan på yr og storm den siste uka og studert kart for alternativ rute,ble det endelig bestemt! Landegode!
Æ pakka heile uka, og gledet meg som ett barn til å dra på tur. Padlekompis ble Rune Burdahl som jeg hadde truffet på onsdagspadlinga to ganger. Vi var vel begge spente på hverandre, men å bli kjent med nye mennesker er jo spennende!
Rune stilte med en trestamme som han hadde hulet ut og økset spiss i endene. Men det var meget pent gjort da! Jeg har en slik tuppevarekajakk som de fleste! Overfarten fra Skjelstad til Bjørnøya gikk fint. Vi traff regnet etterhvert, men hadde gode regnklær i tørrdrakten. Mørket kom sigende så vi måtte finne en teltplass fort.
Ei fin strand nedenfor noen gamle gårder og hytter ble valgt. Det heter Selnes på kartet. Teltene kom opp akkurat før det ble mørkt, og like etterpå var middagsvannet på kok. Regn og vind slo mot teltet hele natten, så det var med spenning vi så ut av teltene på morran. Nordlig frisk bris, laget hvite skumtopper på havet, så det ble litt mere tid å tilbringe i posen. Men vi hadde fremdeles mer å prate om, så det gikk bra. Ei ørn sirklet over teltene våre, og så ut til å lure på kem vi va! Rune leste, mens jeg hørte musikk på radioen.
En tur opp til gården ble nyttig! Der var det et supert utedo i forbindelse med fjøsen. En toseter til og med! Husene og området var velstelt og pent, med fyldige bringebær og ripsbusker. Dette er jo ett fantastisk klubbhus tenkte jeg, og holdt på å ringe Lasse! Tuslet ned til teltet og studerte vær og vind enda ei stund. Men til slutt fikk «sitt i ro» muskelen nok, og vi pakket sammen. Målet var egentlig å padle rundt Landegode, men vindretningen var feil denne dagen. Men øya blir vel liggende ei stund til, så det får vi ta en annen gang!
Det ble en spennende tur mot Bjørnøya med bølger på skrå bakfra. Det var ikke lett å ta bilder, men det ble fyrt av ett par skudd i håp om at de skulle bli « bildet over alle bilder». Men etter hvert var det bare å glemme å ta The bilde, og heller konsentrere seg om å holde seg på rett kjøl! Noen surf og enkelte støttetak senere var vi innenfor Bjørnøysundet og kunne puste lettet ut, og var litt stolt over å ha mestret forholdene.
Med vind i ryggen og flatt hav gikk det lett bortover mot Kvig. På ett lite skjær koste en oter seg med noe rognkjeksrogn og merket oss ikke før vi var 3-4 meter unna. Men da gled han lydløst og uten en krusning under tanga og ble borte. Artig med sånne opplevelser!
Da vi kom til Sandvika skinte sola seg opp og liksom bestemte at her skal dere ligge i natt! Klokka var bare tre, men det er jo middagstid i de fleste hjem. Også hos oss. Teltene kom opp, og vi lager hver vår halvdel av maten. Jeg fikk selvfølgelig den vanskeligste delen! Nemlig potetmosen! Men den ble en Helstrøm light! Hadde egentlig tenkt å ha fruktsuppe til dessert, men det var ikke plass nok i magen!
Med så mye energi tilført ble det en konflikt med sitt i ro muskelen igjen. Først måtte hytta til Lars Næss inspiseres! Lars er en av klubbens grunnleggere og er enda aktiv i klubben! Da det ikke forbrente nok energi måtte det bli mer padling. Rune var kommet et stykke inn i middagsluren og gryntet ok til at jeg tok meg en liten tur. Det ble en liten tur til Einvollan og tilbake. Regnbygene sloss med sola om hvem som skulle regjere på himmelen, så det var inn og ut av teltet hele tiden. Noe vind også gjorde at det drev inn i teltet slik at glidelåsen måtte betjenes ofte. Men noe skal man jo ha å gjøre. Det var ingenting på TV likavel!
Søndagsmorran var nesten årsbeste i verden! Sola varma og det var vindstille!! Kaffe og frokost ble inntatt med andakt. Det var tross alt søndag! Landegofjorden lå stille og blank, bare makrellen, eller var det silda, laget krusninger på overflata. Rune tok noen kast med fiskestanga, men ingen bet på agnet. Det klarte seg godt med kortreist mat fra den lokale nærbutikken!
Overfarten gikk via Reinsøyan og var helt uten problem! På sørenden av Vågøya skilte vi lag. Men først var vi vitne til både nise og springere som jaktet på sild. Over oss lekte 6 ørner luftkamp mens de skrek på sitt språk. Det var ikke lett å gi seg når dagen var så perfekt, men! men! Rune dro til Skjelstad, mens jeg valgte å utnytte de perfekte forholdene og padlet videre til Kvalvika. Det ble ca.40km. på Rune og 50 på meg! Det ble en fantastisk tur med to ukjente!, mange værtyper! og natur i verdensklasse!
Landegode anbefales på det sterkeste!