I Juli 2006 var vi en gjeng paragliderpiloter ispedd noen med padlelyst i begynnerklassen på tur i Lofoten. En forblåst og slett ikke flybar eller padlebar dag dro vi til Unstad på sightseeing – der blåste det ennå mere! Paragliding uaktuelt – padling likeså. Men så løya det, et par av oss skulle bade litt i tørrdraktene, plutselig var kajakkene på stranda – og en ny glede funnet! Den dagen opplevde vi vår første ordentlige surf og var like mye i vannet som i kajakken 🙂
På samme tur i Juli 2007 var Unstad lagt inn i programmet, men akk – bare små fislebølger….. Plan B: ny tur mot høsten hvor forholdene etter sigende skulle være bankers. Deltagere denne gang: Petter og Ola, dato: 09. – 13.09.07. Første skritt var å booke hytte på campingen på Unstad. Type stor med eget bad og kjøkken anbefales, selv med bare 2 personer. Stor hytte har 6 senger i 2 soverom + 8 liggeplasser i stue med hems. Spør om surf / kajakkpris! Meget hyggelig sted.
Vi dro med ferge Bodø – Moskenes, hvilket gir et begrenset antall avganger i september. Måtte dra søndag 2100, på returen onsdag ble det Svolvær – Skutvik 2045. Nattarbeid! Mandagen rant med 2 trøtte typer siden vi ankom 0200 om natta og trengte et par glass før køying. Klokka 1200 først var vi i gang og hadde planlagt 2 økter med en god lunsj i hytta innimellom.
Forholdene var perfekte for litt rolig tilvenning – så lunsj ble det ikke før 1800 med koteletter og ris. Masse flotte surf, ditto bading eller ikke bading, tauing, cowboyentry og til og med en rulle på Petter. Etterpå ut igjen, da vi pakka sakene var det blitt skumring. Vi var i hus 2100, relativt utslitte. Skadelista var kun materiell, 2 åretau røk og ei padleåre knakk.
Tirsdagen var vi sterk og klar litt før, og med annen tilpasning til flo og fjære var det noe heftigere forhold. Har vi nådd vårt (in)kompetansenivå? Vi rigga hjelmkamera og la ut med gode brytende bølger i mot. Fikk flott førstetur med bølga inn. Andre tur ut ble spesiell – Petter ble slått overende først og lå i vannet da Ola røk i vertikalen og på rygg eller noe sånt. Kamera forsvant selvfølgelig tross borrelås og gaffatape – det var det bidraget til This is the Sea IV. Vi ble kraftig jekka ned, og måtte padle litt «ordinært» før vi gikk for bølgene igjen – kanskje underbevisst uten å prøve ta de største.
Skadelista denne dagen omfattet laminatskade i cockpitring etter forsøk på å nå tom kajakk i kajakk samt laminatskade i kjøl etter at kajakk skulle lande på egenhånd i steinfjære, ingenting som hindret videre padling, og repareres nok i lavsesongen. Onsdagen ble litt antiklimaks, det blåste relativt kraftig pålandsvind som ga rare bølger. Vi la ut og drev mest med bølgelek uten surf, god trening det og. I matpausen opplevde vi hvordan kajakk og vind kan medføre store forflytninger av utstyr på egen hånd.
Oppsummering – vi lærte masse om støttetak, kameratredning og egenredning, slep i surf og hvor vanskelig rulla er når det koker. Mer på 3 dager enn på hele sesongen forut. Anbefales på det ypperste, selv om det kan gå hardt ut over utstyret. Allikevel safe nok – sandstranda var der, og de største risikoene var nok: løs kajakk mot padler i sjø, skulderskader på støttetak sidelengs i brytende surf og skjæring av bacon med nykvesset kniv…
Ola & Petter